Last ned Munnstellkort

Gratis veiledningshefte for munn- og tannstell og munnstellkort  (format A5) til bruk for helsepersonell i sykehjem og i hjemmesykepleien.
Løvåsen sykehjem i samarbeid med Universitetet i Bergen har utviklet munnstellkort med bilder som individualiserer pleien og som forklarer fremgangsmåte for munnstell. 

Gjengen som har hatt hovedtyngden av oppstarten, fra venstre: Kathrine P. Strønen, Linda Reiersølmoen, Anita Mannsverk og Linda Lissner.

Samarbeid mellom Tannhelsetjenesten og Utviklingssenter for hjemmetjenester:

– I Sør-Varanger gir dem seg ikke så lett

Kortfattet fakta - se her

I Munnpleien nr. 1, 2013 kan vi lese om munnstellkort som «vandret nordover» og om hva utviklingssenter for hjemmetjenester er. I høst dro vi til Kirkenes i Sør-Varanger kommune for å høre om kortene har fått rotfeste der. Det ble en innholdsrik dag i møte med engasjerte personer fra Utviklingssenteret for hjemmetjenester (UHT), hjemmebaserte tjenester (HBO) og Tannhelsetjenesten (DOT) i Kirkenes

– Det har vært en lang prosess. Mange skritt frem, noen tilbake og så frem igjen. Men man må ikke gi seg, sier prosjektleder Linda Reiersølsmoen og får støtte av leder for UHT, Kathrine Strønen: – Vi må våge å bruke både tid og penger for å lykkes, sier hun. Nå er vi kommet så langt at jeg vil si vi har lykkes 90 %. Vi har 20 baser/avdelinger i hjemmetjenesten og sykehjemmene her i kommunen.  Av dem er det to baser som ennå ikke har fått helt skikk på munnstellkortene og oppfølgingen, men de er på rett vei.  Vi har brukt mye ressurser på oppfølging av tannkontaktene ved implementeringen av rutinene, både med felles møter og personlig oppfølging på den enkeltes base/avdeling.

Kartlegging
Starten på prosjektet er det som ble beskrevet i Munnpleien nr. 1, 2013. Tannhelsen i Finnmark lå lenge under landsgjennomsnittet. Kommunene hadde liten oppmerksomhet på tenner når brukere fikk vedtak om hjemmesykepleie. Katrine så imidlertid behovet for å forebygge sykdom og skade i munnhulen og startet en kartlegging av situasjonen i hjemmebasert omsorgstjeneste i Sør-Varanger. Med tilskudd fra Helsedirektoratet fikk hun med seg Linda som hadde jobbet i hjemmesykepleien i ca. 20 år og visste ”hvor skoen trykket”.

– Det som fantes av rutiner om tannhelse var den årlige samarbeidsavtalen mellom tannhelsetjenesten og kommunen som er undertegnet av ledelsen. Ikke en gang fagutviklersykepleier kjente til avtalen, langt mindre pleierne og brukerne. Det var ikke vanskelig å forstå at her måtte rutiner forankres på et lavere nivå, kommenterer Linda.

Tannkontakter er bærebjelken
Det er opprettet «tannkontakter» tilknyttet alle basene, både for hjemmetjenesten og sykehjemmene. De er bærebjelken i ordningen og har ekstra ansvar for å følge opp nye pasienter. Etter 3 måneder får alle hjelp til å fylle ut skjema der de svarer om de ønsker tilbud fra Tannhelsetjenesten. Melding sendes til Tannhelsetjenesten samtidig som svarskjema lagres i datasystemet Profil hos hjemmetjenesten. Tannhelsetjenesten kaller inn og undersøker pasientene og avgjør hvilket munnstell den enkelte skal ha og om det trenges hjelp fra pleiere. Munnstellkort lages og sendes hjemmetjenesten ved tannkontakten. Når prosedyren på kortet er registrert i pasientens tannhelsemappe i journalsystemet, leveres kortet til pasienten og henges på badet så pleierne kan følge opp.

Godt å få hjelp når det blør i tannkjøttet
Åttini år gamle Per Brandtzegg er storfornøyd med hjelpen han daglig får med mellomromsbørste. Pussingen gjør han med elektrisk børste, men siden han bare har 2 % av synet i behold, er tannmellomrommene vanskelige. For 1 år siden takket han ja til tilbudet fra tannhelsetjenesten etter mange år hos privattannlege. Der var han godt fornøyd, men så var det synet som vanskeliggjorde renholdet. Med munnstellkortet lett synlig på badet, kan pleieren på vakt se hva Per Brandtzegg skal ha hjelp til. Det kvitteres ut i journalsystemet når jobben er utført, også at fluortabletten er levert. Han satser på å beholde tennene livet ut. – Jeg fikk reparert 52 hull av militærtannlegen like etter krigen, så dette vil jeg greie. Det er mye lettere å spise godt og sunt med egne tenner, særlig når det ikke blør fra tannkjøttet, mener han.

Per Brandtzegg får hjelp av tannkontakt Hanne Olsen
med mellomromsbørsten, pussingen
gjør han selv med elektrisk børste.

Registreringen
Tannkontakt Hanne Olsen har ansvar for Base 2, der Per Brandtzegg hører til. Hun hadde jobbet et par år i hjemmetjenesten da prosjektet ble etablert og syntes det var OK å prøve ut nye rutiner. – Jeg har ansvar for ca. 60 brukere. Nye brukere føres inn på oppdragsliste og tannhelseliste for oppfølging innen 3 måneder etter vedtak om hjemmetjeneste. Men selvsagt får de som trenger det, tilbud om tannhelsehjelp tidligere. Jeg følger med på registreringen av pasienter for min base og finner avvik som er merket med flagg. Det kan være manglende munnstell, observerte munnplager, vektreduksjon osv. Dette gjør at pleierne er blitt mer observante på tenner og munn. Et ernæringsprosjekt vi har hatt, ga også ”aha-opplevelse” hos flere pleiere mht tenner og munn.

Det var et rush i begynnelsen
Da startsignalet gikk for å inkludere hele kommunen, takket over 200 nye pasienter ja til tilbud i Tannhelsetjenesten. Gruppe C2 vokste fra 40 til over 270 pasienter. Tannpleierne Anita Mannsverk og Linda Lissner fikk hendene fulle på Kirkenes tannklinikk. Likevel økte ikke ventetiden hos tannlegene i vesentlig grad når undersøkelsene og munnstellkortene var unnagjort. Kortene følges opp ved hver recall, uansett lengde på intervall. I mellomtiden tar tannkontaktene eller pleierne kontakt dersom endringer registreres. Tannpleierne Anita og Linda har vært med i utviklingen av den tannhelsefaglige delen, utarbeidingen av opplæringsmateriell og ikke minst opplæring av alle medarbeiderne i hjemmetjenesten, til sammen rundt 150 personer.

Tannpleierne Anita Mannsverk  (t.v.) og Linda Lissner
ved Kirkenes tannklinikk har hatt det travelt i oppstarten,
men nå fungerer ordningen og de har nesten mindre å gjøre!

Tidligere var det gjennomført opplæring av ansatte ved sykehjemmene. Nå planlegges ny runde med grunnopplæring i 2016, siden det stadig er skifte av ansatte i tjenesten. Tannhelsetjenesten har ansvar for årlige samarbeidsmøter og fornying av kontrakter med tannkontaktene. Tannpleierne har også bidratt til tannhelsekofferter, som inneholder et utvalg hjelpemidler til daglig tann- og munnstell og opplæringsmateriell.

Munnstellkort også tilpasset hjemmetjenester 
Munnstellkortene som ”vandret nordover” er hovedverktøyet. Ansvaret for kortene ligger hos Tannhelsetjenesten som ”forskriver”, mens tannkontaktene ”leverer ut”. Alt loggføres i journal og kan følges opp gjennom avviksmeldinger. Slik blir pleierne i stand til å gi bedre kvalitet på tjenesten de utfører. Munnstellkortene ble i sin tid utviklet ved Løvåsen sykehjem i Bergen. Linda Reiersølmoen har vært i kontakt med professor Gunhild Vesterhus Strand som var med å lage og innføre kortene. Linda ønsker kort mer tilpasset hjemmesykepleien/hjemmetjenesten, slik behovet er i Sør-Varanger. Vesterhus Strand ser klart behovet og har sagt seg interessert, men – det trengs penger for å få realisert ønsket.

Veien videre 
– Det har vært krevende, men artig å få det til og se resultater. Vi har dratt lasset i lag, fått folk med på laget. Vi kan dokumentere at tenner er reddet og at pasientene får bedre livskvalitet.

For Tannhelsetjenesten er det enklere å nå frem til pasienter med rettigheter, og færre pasienter trenger tett recall. At rutinene og opplæringen av personell er parallelle for hjemmetjenesten og sykehjemmene letter arbeidet både for tannpleierne og for pleiere som jobber snart i den ene, snart i den andre sektoren, sier de.

Det er behov for en koordinator også etter avslutning av prosjektet. Noen bør ha overordnet ansvar for kontinuitet ved utskiftning av tannkontakter, oppfølging av inn- og utmeldinger av tannhelsetjenestens gruppe C2. De ser også at fagutvikling for ansatte, må gjøres obligatorisk, og det trengs tidsressurs om alle skal delta.

– Vi har ennå ikke funnet en fullgod løsning for oppfølging av timer hos tannpleier eller tannlege. Foreløpig går innkallingen til pasienten, så pleier må følge med og registrere time for oppfølging. Alle brikkene i puslespillet må på plass før vi er helt fornøyde, sier de og legger til at de er klar til å hjelpe andre kommuner og fylker i gang. De vet at mange mangler slike rutiner, spesielt i hjemmetjenesten. Det blir mer og mer påkrevd etter som eldrebølgen øker, og flere har egne tenner, gjerne kombinert med en demens-diagnose.

Kathrine (t.v.) og Linda viser frem tannhelsekofferten
og munn- og tannstellpermen som finnes
på alle baser / avdelinger.

Linda Reiersølmoen og Kathrine Strønen har vært på erfaringskonferanse for utviklingssentre i Karasjok og fortalt om prosjektet, de har vært i Finnmark tannpleierforening og på Universitetet i Tromsø. Etter hvert får de henvendelser fra andre deler av landet og de bidrar gjerne. Munnstellkortene har lenge vært tilgjengelige på nettet. Nå er rutinene også der.