Skolematkampanje fra Helsedirektoratet

Mandag 14. mars kjører Helsedirektoratet i gang ny kampanje for å sette fokus på skolemåltidet. Vi har et overordnet mål om at flere elever spiser et fullverdig måltid i løpet av skolehverdagen, og med kampanjen ønsker vi å snakke direkte til ungdommen.

Kampanjen består av to filmer der fire tiendeklassinger tester sine skolematvaner på en førsteklasse, og observerer hvordan maten påvirker elevene og klassen. Skolemateksperimentet er reelt, og barnas reaksjoner er ekte. Dette er underholdene, men samtidig danner det grunnlag for refleksjon rundt hva et sunt skolemåltid kan bestå av, og hvorfor det er viktig.

Målet er at elevene opplever skolemåltidet som «viktig for meg». Ikke bare for helsa, men også innsatsen de ønsker å legge i skolearbeidet, og for det sosiale miljøet og trivsel på skolen. Filmene vil vises på VGTV i tillegg til Helsedirektoratets egne kanaler på nett og i sosiale medier.

Vi håper debatten kan løftes fra ulike hold, slik at bredden i skolemåltidets betydning belyses. Skolemåltidet er ikke bare viktig for at elevene skal bli mette. Et godt tilrettelagt måltid kan også fremme sosialt samvær og fellesskap på skolen, og bidra til å etablere sunne spisevaner hos barn og unge - uavhengig av sosial bakgrunn - også på lang sikt.

Nasjonal faglig retningslinje
Skolemåltidskampanjen er en del av et større arbeid der målet er blant annet å gjøre Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen kjent. Retningslinjen ble relansert høsten 2015, og målet er å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene, med nok spisetid, at skole og SFO arbeider helhetlig med mat og måltider og at eventuelt tilbud av mat/drikke har god ernæringsmessig kvalitet. Retningslinjen vil være tema for en rekke regionale konferanser som pågår i år.

Kampanjefilmene er laget for også å kunne brukes i undervisningen, som utgangspunkt for diskusjon og læring om matens betydning i skolehverdagen. Filmene med forslag til diskusjonspunkter vil være tilgjengelig fra www.helsedirektoratet.no.

Elever og foreldre kan lese mer om skolemat på helsenorge.no/skolemat. Følg oss også på vår facebookprofil Små grep – stor forskjell - Helsedirektoratets kostholdsside for inspirasjon og råd for å ta de små, sunne grepene i hverdagen.  

Fakta om skolemat
Barn og unge trenger jevn tilførsel av mat og drikke av høy ernæringsmessig verdi for vekst og utvikling, aktivitet og for å holde konsentrasjonen oppe. De har et stort behov for næringsstoffer i forhold til sin egen vekt. Barn i barneskolealder trenger ofte 4-5 måltider per dag for å holde stabilt blodsukker og være i god form gjennom dagen. Spisevaner etableres ofte tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Sunne spisevaner blant barn og unge har derfor stor betydning for helse både på kort og lang sikt. Mange barn får i seg for mye mettet fett og tilsatt sukker, og for lite matvarer rike på kostfiber, som grovt brød, potet, frukt og grønnsaker. Mange spiser også lite eller ingen fisk.

For de fleste elever i Norge er skolemåltidet basert på at elevene har med seg matpakke hjemmefra. For mange elever utgjør måltider i skolen en vesentlig del av deres daglige inntak av mat og drikke, enten maten er medbrakt eller servert. Mat og måltider i skolen har derfor stor betydning for elevenes kosthold og matvaner, og dermed helse. Velorganiserte måltider og gode måltidsopplevelser betyr mye for trivsel og kan bidra til et godt læringsmiljø. Utfordringer i barn og unges kosthold/skolemåltidshverdag:

  • For lite grønnsaker og frukt
  • For lite grove kornprodukter
  • For mye søtt pålegg og for lite fiskepålegg i matpakken
  • Andel barn og unge som drikker melk til lunsj synker
  • Sukkerholdig drikke er den viktigste årsaken til at barn og unge får i seg for mye sukker
  • Færre enn 50% av elvene i grunnskolen får 20 minutters spisetid
  • Barn og unge fra hjem med lav sosioøkonomisk status rapporterer lavere inntak av frukt og grønnsaker og høyere forbruk av godteri og sukkerholdig drikke, enn de med høyere sosioøkonomisk status
  • Om lag 50 % av elevene i grunnskolen deltar i skolemelkordningen, men med fallende deltakelse fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. På skoler som kun har ungdomstrinn er deltakelsen nede i om lag 10 % og det er store regionale forskjeller
  • Det er lav oppslutning om abonnementsordningen for skolefrukt totalt, og spesielt lav deltakelse på skoler med ungdomstrinn (særlig rene ungdomsskoler).
  • Andelen ungdomsskoleelever med medbrakt matpakke er dalende.

Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen bygger på «Retningslinjer for skolemåltidet» fra 2003, og lanseres i revidert utgave september 2015.

Retningslinjens målsetting er å bidra til at elevene sikres gode rammer for måltidene og god ernæringsmessig kvalitet på mattilbudet. Hovedmålgruppe for retningslinjen er skoleeier, skoleleder, lærere og alle andre som jobber i eller med skolen.

Gjennom tilrettelegging for velorganiserte og sunne måltider i skole og SFO, som inkluderer alle, kan skolen bidra til å redusere sosiale forskjeller i barns kosthold.

Forankring i regelverk
Opplæringsloven (§ 9a-1) slår fast at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Folkehelseloven (§ 4) slår fast at kommunen i alle sine funksjoner, også som skoleeier, skal fremme helse og trivsel samt bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller. Forskrift om miljørettet helsevern for barnehager, skoler, m.v. (hjemlet i Folkehelseloven),

Kapittel III Spesielle bestemmelser § 11. Måltid Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen.

Merknader til § 11. Måltid (i Forskriften)

Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for matservering og måltider i skole og barnehage bør legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres. (…) Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås.